Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Døde menn kler ikke ruter (Dead Men don't Wear Plaid), amerikansk film fra 1982

Komedie, Kriminal, Thriller Spilletid: 89 minutter Aldersgrense: 16 år

Parodi på Humphrey Bogharts Noir-filmer

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.03.2019]

Vi følger privatdetektiv Rigby Reardon. Han blir involvert i en sak rundt en klients fars dødsfall. Den vakre Julliet Forrest er klienten som Reardon også forelsker seg i. Nå gjelder det å se om Rigby Reardon kan løse saken, men det som i alle fall er sikkert er at det byr på mye utfordringer for den hardkokte detektiven...

Annonse:

Filmen begynner dramatisk som en sliten gammel etterforskerfilm fra 1940-tallet. Vi snakker om en film i skikkelig film-noir-stil. I alle fall er dette snakk om en film som parodierer typiske detektivfilmer. Digger hvordan komedien tar detektivfilmene med Boghart på kornet. Vi treffer en etterforsker som blir skutt i skulderen, forgiftet av en drink, forelsker seg i sin klient, overfalles av skurker, kler seg ut som kvinne, havner i fengsel, rømmer, skyter en nazist og kysser sin klient.

Det er mange små utrolig morsomme detaljer som hvordan de slitne etterforskerne tenner en fyrstikk på svært markert vis eller hvordan de nærmest snubler over damer som de skal forføre. Og det er heller ingen av disse etterforskerne som har opplevd mee too-tidsalderen, fordi de hadde et helt annet kvinnesyn som ikke passer inn i likestillingens ansikt.

Filmen er noe sær, men samtidig svært underholdende. Hele filmen er laget i sort hvitt og ligner veldig på slik en ekte etterforskerfilm kunne vært, bare at det overdrives en del med alle detaljer. Med andre ord er det en god del klisjeer som kommer til overflaten og får meg til å le over ting jeg synes var kult med de klassiske filmene alla ‘Malteserfalken’, ‘The Big Sleep’ og lignende med hardkokte detektiver, flotte kvinner og kriminelle hardhauser.

Elsker hvordan Steve Martin spiller mot mange eldre sorthvitstjerner klippet inn i filmen på diverse vis. Til og med klipp med Humphrey Bogart er sauset inn i filmen der han spiller mot Steve Martin. Dette er svært fiffig gjort og bare et trent øye merker at dette er hentet fra forskjellige filmer og klippet inn i filmen. Dette er store stjerner som Ingrid Bergman, Cary Grant, Kirk Douglas, Joan Crawford, Vincent Price og Ava Gardner. Du merker det selvsagt på at noen av filmene begynner å dra på årene og ikke har samme bildelkvalitet og lydkvalitet som det klippene i hovedfilmen har.

Men selv om filmen er ganske friskt laget er den ikke like underholdende hele veien. Filmen går nemlig litt tom underveis og gjentar seg noe. Likevel er dette en solid, smart, original og kreativ komedie som jeg elsker grunnideen og konseptet til. Dette drar nemlig parodifilmer et steg videre fra de typiske tullekomediene, selv om dette også tidvis er ganske lettbeint dette også. Dramatikken står ofte i sentrum med overhysteriske kvinner og ekte menn som elsker å løse kriminalmysteriumer og samtidig kurtisere vakre kvinner.

Historien strekker seg i alt fra typiske kriminalsaker til nazitysklands onde hensikter. Selv musikken er typisk for den man finner rundt midten i forrige århundre. Dessverre er filmen også noe langdryg i lengden. Det blir rett og slett for mye av det gode til tider. Historien er ikke god nok i lengden da den føles litt som et lappeteppe som lekegrind for spøkene. Filmen er dog veldig gjennomført og er åpenbart laget som en hyllest til klassikerne fra den gyldne tiden i Hollywood da stjernene virkelig gilmret med sin tilstedeværelse og karisma.

Konklusjon
Filmen er bra skrudd sammen, men mangler det siste lille ekstra for at dette virkelig skal glimre. Likevel er dette en super film for filmfans som setter pris på de store klassikerne som dette inneholder referanser og hint fra. Om du ikke er kjent med film-noir-filmene til Humphrey Bogart er dette dog ingen film det er vits i å se, da all humoren krever at du er kjent med denne typen filmer. Steve Martin spiller dog greit og er en grei formidler for humoren i filmen.

Filmen begynner bra, men i det store og det hele går filmen seg noe tom etterhvert. Men selv om en del av morsomhetene er gode og tar ting på kornet, så holder ikke manuset helt samme nivå hele veien. Det blir innimellom en for tullete historie som jeg ikke klarer å engasjeres like godt i. Til tross for dette er filmen meget godt laget og fungerer bra for film-noir-fansen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- The Man with Two Brains - Helsprø komedie med Steve Martin
- Supernullet - Artig tullekomedie med varme og sjarme

Diskusjon

Omtalespalte: Komedie

Her trekker vi frem alle salgs komedier fra alle verdenshjørner og omtaler dem.
Les flere spalteomtaler: Komedie
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 22 stemmer)

Kritikker i media

  • 7M Pictures
  • TVguide.com
  • efilmcritic.com
  • Las Vegas Review-Journal
  • Filmcritic.com
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Arkansas Democrat-Gazette
  • Laramie Movie Scope
  • Mountain Xpress
  • Cinema em Cena
  • Flipside Movie Emporium
  • Dagbladet
  • EmanuelLevy.Com

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Universal Studios / Universal Pictures, Aspen Film Society

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.